Click here: => riatenosaff.fastdownloadcloud.ru/dt?s=YToyOntzOjc6InJlZmVyZXIiO3M6MzA6Imh0dHA6Ly9iYW5kY2FtcC5jb21fZHRfcG9zdGVyLyI7czozOiJrZXkiO3M6MjM6IklybWEgc2FsbyBqw6ZnZXIgYmlsZGVyIjt9


Dette gjør at det skifter stemning og uttrykk etter lyset og årstidene. Særlig i siste del av 70-årene har J. Det er underlig at studenter og ledelse ved en høyere utdanningsinstitusjon i 1972, nesten et hundreår etter modernismens gjennombrudd i vestens kunsthistorie, fortsatt skulle protestere mot det non-figurative uttrykk. OWG Irma Salo Jæger f.

Blikk het et samarbeidsverk Kunstsenteret Høvikodden bestilte i 1968. Blikk het et samarbeidsverk Kunstsenteret Høvikodden bestilte i 1968.



Den finsk-norske kunstneren Irma Salo Jæger f. Med stedig konsekvens har Irma Salo Jæger i hele sin produksjon arbeidet med formale problemstillinger der lite overlates til tilfeldighetene. Billedstruktur, komposisjon og koloritt er omhyggelig avstemt og bearbeidet. Sett med ettertidens øyne anes at hun har vært gjennom ulike faser; fra 1960-tallets naturlyriske, mollstemte arbeider til et ekspressivt, heftig maleri fra slutten av tiåret og utover på 70-tallet, og over mot et klassisk og mer behersket uttrykk på 80- og 90-tallet, som hun siden har videreutviklet. Bildene hennes har en påståelig og kompromissløs karakter, her er ingen lettvint dandering av maling på lerret, ingen overflatisk dekorasjon, men bilder som nærmest har tvunget seg frem. Bilder som var nødt til å bli laget. Triptyket Blå sjøutsikt 1998 er karakteristisk for Irma Salo Jægers modne, avklarede maleri. Bildet har et sterkt abstrahert uttrykk og en ikke umiddelbart gjenkjennbar virkelighet, men tittelen antyder at vi har å gjøre med et transformert synsinntrykk, her anes hav, sol, seilbåt, himmel, horisont. Irma Salo Jæger er utdannet fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1954-57 og Statens Kunstakademi 1958-61 , og har i tillegg en magistergrad i kunsthistorie fra Universitetet i Helsingfors. I årene 1986 til 1992 var hun professor i ved Statens Kunstakademi i Oslo. Salo Jæger har laget en rekke offentlige utsmykninger og er dessuten godt representert i en rekke norske og internasjonale private og offentlige kunstsamlinger. Sparebankstiftelsen DNB har 12 arbeider av henne i samlingen, og har hele kunstnerskapet representert fra tidlig 60-tall til dagens produksjon. Irma Salo Jæger f. Sammen med blant andre Jacob Weidemann, Knut Rumohr, Inger Sitter og Gunnar S. Gundersen tilhører hun den generasjonen kunstnere som på 1950 og 60-tallet sto for det abstrakte maleriets gjennombrudd her hjemme. Hennes kunst har utgangspunkt i en europeisk modernistisk tradisjon, og hun har gjennom hele sin produksjon arbeidet i et abstraherende formspråk. I bildene fra 60-tallet er det klare referanser til naturen, fargene er harmonisk modulert og avstemt mot hverandre. Mot slutten av tiåret beveget hun seg fra det tunge, stofflige naturlyriske uttrykket til et mer kraftfullt og ekspressivt maleri, med heftige penselstrøk og store formater. I de senere arbeidene fra 80 og 90-tallet vendte Salo Jæger seg mot en mer stringent og behersket uttrykksform som hun siden har bearbeidet og videreutviklet. Maleriet Lysning mot blått, en variant er et karakteristisk eksempel på hennes modne, avklarede maleri. Billedstruktur og komposisjon er nå blitt mer konstruktiv og klassisk, koloritten konsentrert omkring lysende spektralfarger. Transparente maleriske sjikt veksler med heldekkende fargeflater og danner et vibrerende, atmosfærisk uttrykk som til tross for bildets flate karakter, åpner for dybde og romlighet. Sammenfattende kan Irma Salo Jægers betydelige og mangfoldige produksjon ses som variasjoner over den samme grunnleggende tematikk: konsekvent fordyper hun seg i maleriets formale virkemidler og utforsker hvorledes linjer, former og farger forholder seg til hverandre som todimensjonal billedflate og vibrerende rom. OWG Irma Salo Jæger f. Siden har hun blitt boende i Norge og markert seg som en av våre fremste og mest betydelige billedkunstnere. Sammen med blant andre Jacob Weidemann, Gunnar S. Salo Jæger er utdannet magister i kunsthistorie fra universitetet i Helsinki 1953, og etter at hun kom til Norge studerte hun på Kunst- og håndverkskolen fra 1954 til 57 og på Kunstakademiet fra 1958 til 61. Hennes virkelige gjennombrudd i den norske kunstoffentligheten kom med en separatutstilling i Kunstnernes Hus i 1968, der hun blant mange andre verk viste det monumentale Det fjernes betydning må også verdsettes behørig. Karakteristisk for bildene fra tidligere på 60-tallet er et stofflig og naturlyrisk uttrykk der fargene er harmonisk modulert og avstemt mot hverandre. Slik markerer arbeidene på utstillingen i Kunstnernes Hus en ny retning i Salo Jægers kunstnerskap. I disse arbeidene beveger hun seg mot et mer kraftfullt og ekspressivt maleri, med store formater og et gestisk og heftig formspråk.

Aulaen på skolen fungerte opprinnelig både som kantine og som landsdelens storstue der Rikskonsertene og Riksteateret opptrådte. Bildene hennes har en påståelig og kompromissløs karakter, her er ingen lettvint dandering av maling på lerret, ingen overflatisk dekorasjon, men bilder som nærmest har tvunget seg frem. Slik markerer arbeidene på utstillingen i Kunstnernes Hus en ny retning i Salo Jægers kunstnerskap. Siden har hun blitt boende i Norge og markert seg som en av våre fremste og mest betydelige billedkunstnere. Sparebankstiftelsen DNB har 12 arbeider av henne i samlingen, og har hele kunstnerskapet representert fra tidlig 60-tall til dagens produksjon. Hon utbildade sig i konsthistoria vid , med magisterexamen 1953, universitetet och konstakademin i 1953—1954, åren 1954—1957 vid i och vid i Oslo 1958—1961. Mot slutten av tiåret beveget hun seg fra det tunge, stofflige naturlyriske uttrykket til et mer kraftfullt og ekspressivt maleri, med heftige penselstrøk og store formater. I disse arbeidene beveger hun seg mot et mer kraftfullt og ekspressivt maleri, med store formater og et gestisk og heftig formspråk. Irma Salo Jæger var professor i måleri vid Statens kunstakademi 1986—1992. Bakgrunnen for samarbeidet var et behov for å samle kunstneriske virkemidler til en helhet der flest mulig sanser ble tatt i bruk. For å øke akustikken i rommet ble det montert vertikale trebjelker på veggen over frisen, det mørke treverket brøt kraftig visuelt med frisens klare glassfelt og den horisontale leseretningen i verket, og kunstneren var ikke fornøyd med hvordan utsmykningen etter hvert fungerte visuelt. Den ligner en skriftpassasje der tegnene er ukjente og umulige å dessifrere.